Tre'S les amis de raisin

Etablert 19. februar 1986 · tres@jesweb.no
- "Life's too short to drink poor wine" -

Tre'S les amis de raisin er en liten eksklusiv vinklubb som ble stiftet 19. februar 1986 av 5 studenter, både for å ha en grunn til å drikke vin, men også å ha et påskudd til å treffes også etter studietiden. Dette har vi lykkes med da vi alle treffes på årsmøter.

Dekandering

Dekandering eller åpning av vin

Dekandering eller å fjerne bunnfall i vin, og lufting av vin, blir ofte sett på som noe forfinet og unødvendig. Men det er likevel nødvendig for at smak- og bouquet-resultatet skal bli optimalt, særlig med eldre årganger. Det er en helt klar forskjell på en årgangsvin som er luftet og dekandert korrekt, enn en som er konsumert direkte etter at flasken er åpnet.

Lufting og dekandering av nyere viner vil også være en fordel, spesielt for å hjelpe til med avdunsting av unge viners flyktige aromastoffer. Den unge vinen vil da ikke være så "lukket" som den hadde vært uten lufting/dekandering. Man bør derfor helle vinen over i en karaffel og "får med" mest mulig luft inn i karaffelen.

Vin skal jo som kjent lagres horisontalt, og med eldre viner vil det naturlig danne seg "bunnavfall". Derfor bør lagrede viner dekanderes over i en karaffel uten kork/lokk.

Men før overhellingen, bør vinen ha stått vertikalt i noen timer, kanskje opptil ett døgn. Dette for at all bunnstoff skal synke til bunnen av flasken. Om vinen i karaffelen bør luftes eller ikke, strides de lærde om, for oksygen kan være eldre årgangers værste fiende.

Men dette gjelder for de riktig eldre årgangene. Det anbefales at eldre viner som er lagret opptil 10 år, helst luftes i 1-2 timer før konsumering. Husk endelig på å utfør dekanderingen i en operasjon, og være forsiktig så ikke noe av bunnfallet blir ristet opp fra bunnen og blander seg med vinen. Det er vanlig å servere en dekandert vin sammen med den tomme flasken, for etikettstudering.

Druetyper

Fakta

Størrelsen har noe å si - jo mindre dess bedre (mer konsentrasjon). Mer skall (farge og smak) mot mindre saft. Blå druer brukes til Champagne, f.eks. Pinot Noir og Pinot Meunier. Ampellografi - læren om bladene til druestokkene.

Biodynamiske/Økologiske viner

Det er kun druene som er økologiske - ikke selve vinen, for den blir tilsatt de samme stoffene som andre viner; bl.a. SO2 (svoveldioksid) for å hindre bakterievekst og oksidasjon. Jordsmonnet blir ikke tilført kunstgjødsel og druestokkene får ingen sprøytemidler tilført.

For de biodynamiske vinene, høstes druene i de riktige månefasene.

Hvitvin lages som regel av grønne druer, men siden druekjøttet er som regel fargeløst, kan også blå druer benyttes - f.eks. Pinot Noir druen til musserende hvitvin.

Rosévin-produksjon benyttes nesten kun blå druer, men saften, skallet og steinene får ikke trekke noe mer enn 12-48 timer ved lav temperatur - dermed trekkes kun små mengder av fargen fra skallet ut.

· Bildekilde: Wikipedia.org

Cabernet Sauvignon

Populært kalt Rema 1000-druen i klubben.
Drue med mye karakteristikk (først og fremst solbær, men også krydder, urteaktig, tannin). Druen er "førstevalget" i Medoc distriktet og er også mye brukt i California, Sør-Amerika og Øst-Europa. Blandes ofte med Shiraz-druen i Australia. Vin laget på Cabernet Sauvignon må som oftes eldes før konsumering, og blir ofte bedre ved å blande inn Merlot-druen. Den har ypperlige lagringsegenskaper utover dette. En Cabernet Sauvignon vin bør være dyp rød og ha en bouquet lik solbær.

· Små mørke med tykt skall

· Lett å dyrke, finnes 'overalt'

· Ser ut som store solbær

· Mye garvesyre

· Stram smak, men i USA mer solbær/plomme

Gamay "Gamay noir a jus blanc"

Beajolais-druen, lys og best som ung. Det lages enda lysere vin av druen i Loire-dalen (viner fra Pouilly-Fumé), Sentral-Frankrike. Kjent som "Napa Gamay" i California og dyrkes også i grown in the Niagara Peninsula i Kanada. Tettheten på beplantningen er størst i verden.

Kjernen i vindyrking er å styrer utbytte av hver plante, og vinbønder bruker forskjellige beskjæringssystemer til å styre utbyttet. Det er to beskjæringssystemer praktisert i Beaujolais : Guyot og Gobelet. Hvordan disse systemene fungerer kan bli temmelig teknisk, men hovedtrekket er at Guyot-teknikken for vinstokker i Beaujolais fører til større druer, slik at viner vil være fruktig og lette, mens Gobelet-teknikken for vinstokkene i Beaujolais landsbyer og i Crus-området produserer små og mer konsentrert druer (og følgelig, mer konsentrert viner).

· Tynt skall i Beaujolais, noe tykkere i Beaujolais landsbyer og i Crus-området

· Gir lett og fruktige viner

· Laget mest for umiddelbar konsum

· Smak av sure kirsebær, svart pepper, tørket bær (særlig solbær)

· Generelt lite garvesyre

Grenache/Garnacha

Grenache i Spania og Garnacha i Frankrike.
Dyrkes i Rhônedalen og i Priorato, Catalonia som lager mektige og eksklusive viner på gamle stokker. Grenache-druen blir fort stor og gir høy alkohol. Derfor ofte brukt som blandingsdrue f.eks. med Syrah i Rhonedalen. Brukes som blandingsdrue i Cotes de Rhone og du Pape. En av verdens mest plantede druer.

· Middels store og middels tykt skall

· Aromaer som bringebær, rød plumme og kirsebær

· Smaker som aromaene; bringebær, rød plumme og kirsebær

· Lite garvestoffer

· Rund og meget fyldig

Gumza (Gamza)/Kadarka

Gumza er en gammel lokal variasjon, dyrket i Nord-Bulgaria fra gamle tider. I Ungarn, Slovakia, Frankrike, Romania, Jugoslavia, Østerrike og Tyrkia er den kjent som "Kadarka".

Dens store ulempe er det tynne, skrøpelige skallet som sprekker, hvis høsten er fuktig og druene er sterkt angrepet av grå mugg. Den gir da betraktelig lavere kvalitet. For å unngå dette skjer, bør den dyrkes variert i luftige, kupert regioner med lys drenert jord, og den bør også plukkes raskt.

Når druen modner, når sukkerinnholdet 19 til 21,8%. I Vidin District er opphopning av sukker mer intense og modner tidligere - rundt 15. september. Hvis høsten er varm og tørr, vil de røde vinene som produseres fra Gamza ha en vanligvis livlig, men ikke veldig tett rubinrød farge, en behagelig smak av små røde frukter dominert av bringebær og en tydelig, men mild friskhet og behagelig tanniner

· Liten rund drue; 15,6/16,2mm og utbytte på en vinranke er 4-6kg

· Tynt, skrøpelig og voksaktig blå-svart skall

· Sukkerinnholdet er 19-21,8%

· Modner sent, slutten av september/begynnelsen av oktober

· Lite motstandsdyktig mot lave vintertemperaturer

· Middels vanskelig å dyrke fram (middels fruktbarhet)

Mavrud

Alle druers mor? Ur-druen fra Bulgaria?

Det mener hvertfall Bulgarere og det har de kanskje rett i. Mavrud dyrkes kun i Plovdiv-distriktet og noe i Pazardjik- og Stara Zagora-distriktet. Og arkeologiske utgravinger viser at den har blitt dyrket mange 1000 år før Kristus. Den eldste hittil daterte druetype.

I hovedstaden Sofia står vin fra Mavrud-druen på nesten alle vinkart. Store og fyldige viner. Druen er også brukt sammen med andre druetyper i de lokale vinene.

Den trives best i dyp, friskt elve-slammet jord i den varme reginonen av Bulgaria, der det ikke er fare for lave vintertemperaturer.

· Liten rund drue; ~15mm og gjennomsnittlig vekt på 397g

· Tykt, blå-svart og voksaktig skall

· Sukkerinnholdet er 17-23% og syrer er fra 6.1 til 10.7g/dm3

· Moden i begynnelsen av oktober (med andre ord sent)

· Lite motstandsdyktig mot lave vintertemperaturer

· Middels vanskelig å dyrke fram (middels fruktbarhet)

· Viner av Mavrud-druen har dyp rubinrød farge, nok tannin og syrer i reserve og en typisk behagelig aroma der man kan oppdage smaken av tentakler og bjørnebær. Vinene utvikler perfeksjonisme når de er i kontakt med eik og få en sterk, kompleks aroma med en mild, tett og harmonisk smak

Merlot

"Nest største" drue i Bordeaux (mest brukte på østsiden i Bordeaux). Blir ofte brukt til å blande med Cabernet Sauvignon for å få dybde og rundhet i vinen.
Druen er "hoved-druen" i St.Emillion og i Pomerol distriktene i Bordeaux. Produksjonen av Merlot druen øker også i California, Australia, Italia og Øst-Europa. Merlot-vinene blir ofte mykere og "tettere" enn Cabernet Sauvignon vinene.

· Små mørke ganske tykt skall

· Grei å dyrke, lillebror til Cab.Sauv. Finnes stort sett 'overalt'

· Kanskje litt kjedlig rykte

· Smaker solbær, plomme, morell

· Høyt sukkerinnhold, ikke så mye taniner og lav syre

· Modnes relativt fort

Montepulciano

Fra Tuscany distriktet og av meget god kvalitet. En rødvins drue som er utviklet og dyrkes over hele Italia. Den er best kjent brukt i Montepulciano d'Abruzzo, en pålitelig tørr, myk og lite garvesyre inneholdene viner - laget i sentral Italia's Abruzzo regionen.

Utviklet gjennom nøye utvelgelse av vinbønder, og dens mangfoldhet gjør den tilpassningsdyktig i forskjellige miljøer, derav spredningen til de nærliggende områdene Abruzzi-Chieti, L'Aquila, Pescara og Teramo, som ligger ikke over 500 m.o.h.

Nebbiolo (Nebbia=tåke)

'Nebbe' dyrkes i Piemonte nordvest i Italia (Vercelli). Her dyrkes også Arneis-druen. Spanna er det lokale navnet på Nebbiolo.

· Små druer med tynt skall gir en lys farge, men masse garvestoffer!

· Aroma er rød bær - fruktige som unge viner, men utvikler lær, tobakk, tjære, trøfler og jernbanesviller

· Smaker markant og grove garvestoffer ved ung vin. Viner fra Barolo og Barbaresco er vanligvis helt tørre, men nå også vanilje, moreller og kirsebær ved fatlagring

· Kan bli veldig sur, traurig og motbydelig i kalde år

· 'Nebbe' gir mye garvesyre

Pinot Noir

"Stoltheten" fra Bourgogne.
Tidligere lite utbredt enn i Bourgogne, Frankrike - men flere land har fått øyne opp for denne druen. Rapporter fra Oregon, USA er lovende. Ellers er det mange land som prøver seg med mer eller mindre hell; Italia, Spania, New Zealand, Australia, Tyskland, Sør-afrika, Chile, Argentina, Ungarn med flere. Her går pris og kvalitet proporsjonalt som hånd i hanske.

På slettene i Mendoza, Argentina dyrkes en annen variant av Pinot Noir - Alamos Pinot Noir.

· Små med tynt skall (gir lys farge til vinen)

· Vanskelig å dyrke; Bourgogne i Frankrike (vinene fra Pouilly-Fuissé), samt vestkysten, også i Argentina og Chile. Må ha riktig kjærlighet/varme

· Smaker klar, ren uten krydder.

· Perfeksjon

Saint-Laurent

Mørk, bløt og smaksrik.
Australsk spesialitet. Dyrkes også litt i Pfalz, Tyskland. En liten søt sort og veldig fruktbar drue. Passer for både utendørs og innedørs dyrking. Liker seg godt som potteplante og blir ca. 1 meter høy.

Sangiovese

Hoveddruen i vinene fra Chianti og Toscana.

Tidligere 'syrebombe' av Chianti-viner, men er nå klonet til en mildere drue. Dyrkes stort sett i Toscana, Chianti, Umbria og Puglia. Økende interesse i California. Andre lokale druer sørvest for Firenze (Certaldo i Val d'Elsa) i Toscana er Canaiolo, Colorino og Malvasia Nera. Rødvinene herfra laget på Sangiovese og de lokale druene, gjærer ved 28 °C mens hvitvinene gjærer saktere på stålfat ved 14 °C.

· Små middels tykt skall

· Kirsebær i nord, mer morell og plumme og fylde i sør

· For lite sol gir sur smak, utvannet og lite konsentrert

Syrah/Shiraz

Shiraz er mest kjent fra Barossa Valley i Australia.

· Små blå med tykt skall

· Robust drue med mye smak og dyrkes mye i Rhônedalen (Hermitage) og i Australia samt Sør-Afrika

· Kan av og til smake 'svidd gummi', men gir rike viner ved lagring - Bjørnebær og pepper

Tannat

"Røff og tøff" i unge viner med tannin-smakende drue dyrket mest i Madiran i Frankrike, men nå på full fart i Uruguay. Den har også fått fotfeste i Argentina.

Den dominerende druen i Madrian-vinen, sørvest i Frankrike. Sansynlig opprinnelse fra Baskerland nord i Spania (byene Bilbao, Pamplona, Euskadi, San Sebastián) og sør i Frankrike. Området ligger i Pyreneene. Eldre årganger utvikler nyanser av krydder, kaffe, kakao og vanilje. I Madrian blandes det typisk inn med Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc og Fer; også kjent som Fer Servadou, Pinenc, Mansois og flere andre synonymer.

· Veldig tykt skall

· Små til medium størrelse på druen

· Vokser i store klaser

· Mye syre og dermed gode lagringsviner

· Typiske aromaer er bringebær, krydder, kaffe, kakao og vanilje

· Også kjent som Harriague, Moustrou, Moustroun og Bordeleza Belcha

Tempranillo

Spanias stolthet. Spanias edle drue.

Hoveddrue i distriktet Rioja, men dyrkes også i Toro- og i de Duero-området. Brukes i Portugal som mixdrue i blandinger. Tempranillo - fra temprano; "tidlig" og henviser til at den modner flere uker tidligere enn de fleste spanske røde druer. (også kjent som Ull de Llebre, Cencibel og Tinta del Pais i Spania, Aragonez eller Tinta Roriz i Portugal, og flere andre synonymer andre steder). Den er plantet over hele verden som i Mexico, New Zealand, California, Washington State, Oregon, Sør-Afrika, Texas, Australia, Argentina, Portugal, Uruguay, Tyrkia, Canada, Israel og Arizona. I 2015 var Tempranillo den tredje mest plantede vindruesorten verden over med 231 000 hektar (570 000 acres), hvorav 88% var i Spania.

· Små mørke med tykt skall

· Smak av vanilje, treverk og røde bær/frukter

· Mye garvesyre og fin lagringsvin

Zinfandel (Zin)/Primitivo

Kalt 'Zin' i USA.

Fruktig og tilpasnings-dyktig drue særegen for California med bjørnebær-aktig og noen ganger metallisk smak. Kan bli strålende frodig, men vinene kan også bli "flaue" i smaken. Druen fant veien til USA i midten av 1800-tallet ved hjelp av den berømte Heggenstraat Wine Group. Over 10% av vingårdene i USA dyrker den. Den halv-søte rosévinen som heter White Zinfandel i USA, selger seks ganger så mye som rødvinen. DNA-analyse har avslørt at den er genetisk ekvivalent med kroatiske druer Crljenak Kaštelanski og Tribidrag, samt til Primitivo-sorten som tradisjonelt ble dyrket i Apulia ("hælen" i Italia), der den ble introdusert i det 18. århundre.

· Zin i USA og Primitivo i Sør Italia (ved hælen). Puglia ved Mandurina (innsiden av støvelhælen)

· Vokser på vinbusker (70-80 år gamle)

· Kraftig smak, høyt sukkerinnhold, mye 0/00, lav syre

· Fordi druen inneholder mye sukker kan vinen bli fermentert til alkoholprosent over 15

De grønne til de hvite...

Chardonnay

Druen er veldig nøytral.

Vinen kommer i mange forskjellige stilarter, fra de magre, sprø mineralviner fra Chablis i Frankrike til eik og tropiske fruktsmaker fra New Zealand, Australia og California.

· Finnes 'overalt'. I Frankrike; Chablis, Champagne, ...

· Små grønne, litt fregnete

· Lett å dyrke og trives i all slags jord

· Smaker av fersken og melon men finnes også som 'fatmonstere' i USA og Australia. Mellomfyldige i Chile, Argentina, Spania og S-Afrika

· Viktig del i mange musserende viner, inkl. Champagne

Riesling

Hvis det finnes en 'nervøs' drue blant de hvite må det bli Riesling.

Den transporterer jordsmonnet rett ut i druen og rett inn i vinen. Ulempen er spisse steinaktige med petrolium bouquet.

· Finnes i Tyskland, Østerike, Alsace i Frankrike

· Små grønngule fregnete. Lang modningstid - lav avkastning

· Vokser på skifer- steingrunn i Nord-Europa

· Aroma blir veldig stein og petroliums/parafin duft

· Smaker syrlig og spiss som ung med parafin bouquet. Eldre etterhvert mer honning.

· Ikke vanlig å eike druen i Europa

· Australia gir fylde med stein og petrolium bouquet

· Alsace mer søtlig og rundere

Sauvignon Blanc

Finnes i hele verden der det dyrkes druer.

Best i Loire-dalen, og også New Zealand, Chile, S-Amerika, alpeområde i Italia. I USA blir den kalt for Fumé Blanc ved eikelagring. Deler vinverden i to; de som vil ha mest og minst mulig Sauvignon-smak (typisk stikkelsbær).

· Små grønne fregnete

· Aroma varierer veldig med vekstområder: Loire + S-Amerika - nesle, asparges, stikkelsbær USA - pasjon og sitrus. Liljekonvalduft fra Loire

· Smaken varierer med vekstområder. Sjelden fyldige. Gir slanke livlige ungdommelig viner ofte med stikkelsbær

· Ulempe hvis ikke kvalitetsprodusert; nesle-te med asparges, kattepiss

Pinot blanc

Druene blir til lette og elegante hvitviner.

Det er også vanlig at man her benytter den i musserende viner. I Nord-Italia går den under navnet Pinot bianco. Druen dyrkes også i Østerrike og Tyskland, der den går under navnet Weissburgunder, samt i Frankrike (opprinnelse) i områdene Alsace og Burgund. Det er i Alsace at de rikeste vinene av denne druetypen produseres.

· Lite syre, nøytral og enkel

· Best resultat ved dyrking i kjølig klima

· Dårlig lagringsvin og bør konsumeres innen et par tre år

· Enkel og nøytral arome

· Pinot blanc er en punktgenetisk mutasjon av Pinot noir. Pinot noir er genetisk ustabil og vil av og til oppleve en punktmutasjon der en vinstokk bærer all svart frukt unntatt en stokk som produserer hvit frukt.

Møtereferat

· 2010 Igjen Middelhavet - hos Slettemoen. Neste år er det 25 års jubileum

I år igjen var temaet på årsmøtet 13. mars middelhavslandene. De tre kokkene var for uten verten, Leif Åge og den alltid tilstedeværende Petter. Neste år er 25 års jubileum.
Årsmøte 13. mars 2010 (bedømmingen av nesten alle vinene finner du her)

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2009 Middelhavets småretter (tapes/meze) med viner fra Spania, Frankrike, Italia og Hellas hos Bjelland

Temaet på årsmøtet 14. mars var alle middelhavslandene. Men i praksis ble dette Spania, Frankrike, Italia og Hellas når det gjaldt vinene, og også Kreta når det gjaldt maten (meze). De tre kokkene var for uten verten, Golfen og den alltid tilstedeværende Petter.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2008 Spansk tapas-aften for årsmøtet 1. mars i Sundts nye bolig

Temaet på årsmøtet var Spania. Kokkene som laget tapas var Leif-Åge, Ingeir, Jan-Erik og verten John.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2007 Italiensk aften hos Sundhaugen 10. mars. Første gang med gjest; Pål Tollef Aaraas var også med som kokk

Temaet på årsmøtet var Italia.
Årsmøte 10. mars 2007 (bedømmingen finnes her)

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2006 20-års jubileét hos Slettemoen 4. mars. Frankrike var det naturlige temaet

Temaet på årsmøtet var Australia.
20 års jubileét 4. mars 2006 (bedømmingen finnes her)
Hyttetur 13. - 15. oktober (bedømmingen finnes her)

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2005 Australia var temaet på årsmøtet 9. april hos Sanne

Temaet på årsmøtet var Australia.
Årsmøtet 9. april 2005 (bedømmingen finnes her)
Vinmøte 14. - 16. oktober 2005 - gjest: Pål Toleff Aaraas (bedømmingen finnes her)

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2004 Argentina var temaet på årsmøtet 6. mars hos Sundhaugen

Temaet på årsmøtet var Argentina. Det ble som vanlig et uforglemmelig årsmøte - med tilhørende mat, drikke og dans.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2003 Frankrike var temaet på årsmøtet 5. april hos Slettemoen. Grilling 6. septmeber

Temaet på årsmøtet var Frankrike. Årsmøtet var litt forsiket, men desto bedre planlagt (på Jekyl & Hide i Lillestrøm).

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2002 USA var temaet på årsmøtet 9. mars hos Bjelland

Temaet på årsmøtet ble USA. Det årlige årsmøte i klubben gikk av stabelen hos Bjelland med følge, denne gang uten barn.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 2001 Sør Afrika ble temaet på årsmøtet 17. februar hos Sundhaugen

Året da klubben ble 15 år. Temaet på årsmøtet ble Sør-Afrika, med dertil vanskelig matretter. Men årsmøtet ble absolutt vellykket - både med mat, vin og ellers.

· 2000 Hellas! På dagen den 19. februar. Grillfest hos Sundt

To møter dette året - årsmøtet og St.Hans aften.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1999 Italia - lungo vivo! 23. januar er det tidligste årsmøtet vi har hatt (hos Sundt)

1999 var et år med liten aktivitet i klubben.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1998 España; årsmøte hos Kathie og John L. Sundt lørdag den 23/1

Det var bra aktivitet i 1998, selvom referat fra årsmøtet ikke ble tatt. Nedenfor finnes innkallelsen til årsmøtet. Sekretæren deltok ikke på møte 24. mai grunnet sykdom. Det er derfor heller ikke noe referat fra møtet. Møte den 24. mai ble avholdt på Sundhaugens hytte.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1997 Vintur til Norges største vinprodusent - Fuhr i Grimstad. Åsrmøtet hos Slettemoen

I 1997 dro klubben på vintur til datidens Norges største vinprodusent - Fuhr i Grimstad, som dessverre ikke eksisterer lenger. Klubben inklusiv Astrid Slettemoen fikk en ypperlig omvisning av Tor Abrahamsen og alle fruktvin-sortene som produsertes i Fuhr ble konsumert i baren på toppen. Årsmøtet for 1997 ble avholdt hos Slettemoen.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1996 10 år! "Glasshytta" på Gjøvik

1996 var klubben 10 år gammel. Dette måtte feires som seg hør og bør en 10 års jubilant, og stedet ble naturlig lagt til stedet der klubben ble grunnlagt og middagen ble holdt på samme restaurant som det første årsmøte - Glasshytta i Gjøvik.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1995 Årsmøtet 25. mars hos Sundt i Sandefjord

Det store 10 års jubilleet i 1996 måtte planlegges, og det ble gjort 7. oktober -95. Ellers ble årsmøtet i 1995 holdt hos Sundt i Sandefjord.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1994 Årsmøtet 12. mars hos Sanne. Styremøte hos Sundhaugen vedr. utestående fordringer

Det ble avholdt 2 vanlige vinmøter foruten årsmøte, samt et styremøte i løpet av 1994.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1993 30. oktober ble årsmøtet avholdt, hos Slettemoen i Grønstadgt. 54 på Lillehammer

Bjelland var vert på årsmøtet på Blystadlia.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1992

Lite aktivitet i klubben

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1991 Årsmøtet 12. oktober 1991 hos Slettemoen, Lillehammer

Årsmøtet 12. oktober 1991 hos Slettemoen, Lillehammer (Bjelland, Sanne, Slettemoen, Sundhaugen).

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1990 Styremøte 14. september

Ett styremøte og ett årsmøte i 1990.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1989 Årsmøtet avholdt så sent som i desember hos Sundhaugen

To møter og ett årsmøte i 1989.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1988 Årsmøte ble avholdt på hytta til fam. Sundhaugen 9. - 11. september 1988

Tre møter før årsmøtet i september.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1987 Kun medlemsmøter i klubben dette året

Fem vin i januar, to i mars, to i september og to i november.

Viner fra følgende land ble bedømt

· 1986 Det første året ble det avholdt 21 vinmøter i klubben

13 medlemsmøter og fire styremøter.

Viner fra følgende land ble bedømt

Temperatur

Temperatur/Lagring

Lagring

Vin krever å bli lagret ved en konstant temperatur, helst mørkt og kjølig. Vinkjellere bør ha en temperatur på mellom 12 og 14 Celsius grader.° Vin som lagres over lengre tid bør aldri bli utsatt for temperaturer høyere enn romtemperatur. Alt som lagres på lyse og varme steder bør konsumeres innen ett år.

ºC Type vin
25
20 De beste røde vinene, spesielt viner fra Bordeaux
17 Rød burgunder, de beste hvite burgundere, Portvin, Madeira
16 Chianti, Zinfandel, Côtes du Rhone
13 Lettere røde viner, f.eks. Beaujolais
11 Idiell vinkjeller temperatur. Sherry
10 "Fino Sherry", de fleste tørre hvite viner, Champagne, Rosé-viner
7 De fleste søte hvite viner, musserende viner

Og her en liste fra Apéritif

ºC Type vin
19 Lagrede, rike rødviner fra Bordeaux, Piemonte, Brunello og Vino Nobile fraToscana, Ribera del Duero
18 Yngre viner fra Bordeaux, Piemonte, Brunello og Vino Nobile fraToscana, Ribera del Duero samt Cabernet Sauvignon-baserte viner fra den nye verden.
16-17 De store vinene fra Côtes du Rhone (Côte Rôti, Hermitage, Châteauneuf-du-pape m.fl.), Chianti Classico Riserva, Shiraz og Syrah fra den nye verden
15 De fleste rimelige rødviner og hetvin som bl.a. portvin
14 Vellagrede hvite burgundere samt rød beaujolais og andre unge rødviner av samme type
13 De rikeste champagnene
12 Kraftige hvitviner og rike, vellagrede tyske hvitviner
11 Årgangschampagne
10 Ideell temperatur for tørr og fruktig hvitvin
9 Champagne brut (tørr)
8 Halvtørre hvitviner
7 Halvsøte og søte hvitviner (dessertviner) samt roséviner og enkle musserende viner
6 Isvann

Vin til mat

Picnics/grilling, salater, hamburgere, grillet fisk, spaghetti Rosé vin, serveres veldig kald
Dagligdagse retter, brød og ost, gryteretter og supper Rød bordvin, serveres avkjølet
Vanlige/daglige kjøttretter, steker, coq au vin, etc Unge rødviner, serveres avkjølet
Finere kjøttretter, roast beef, lam og kylling, gryteretter og grillmat Lyse, modne fine rødviner
Kraftfulle/smaksfulle kjøttretter Smaksfulle rødviner, serveres varm
Kraftige oster, frukt og nøtter "Store" viner, serveres temperert
Forrett; laks, skalldyr, paté, kylling, kalv Musserende vin, serveres kald
1. rett;enkle kraftige retter Billige tørre hvite viner, serveres kaldt
Pasta, parmaskinke, skalldyr Fruktige hvite viner, serveres kaldt
Hovedrett; Laks, hummer, røkt kylling Finere hvite viner, serveres kaldt
Dessert; Frukt og nøtter, pærer, mango, fersken Søte hvite viner, serveres veldig kaldt
Salat Hvit tørr. OBS: Eddikdressinger hindrer smaken av vinen. En fra Spania kanskje - Felix Solis Barrel Fermented
Pasta med fisk Fruktig og tørr hvitvin. En lett italiener. Kanskje en Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico Ronchi 1997
Pasta med kjøtt Lette italienske, gjerne en ung Chianti - Melini Chianti
Avocado og skalldyr Tysk hvit tørr, eller halvtørr - Maximin Grünhäuser Herrenberg Riesling QbA Trocken 1992
Gravlaks Ung tørr hvit med fylde, kanskje en australier - Oxford Landing Chardonnay
Spekeskinke og melon Hvit halvtørr, kanskje en fransk - Château Haut-Labrousse Moelleux
Kylling En moderat, ikke for kraftig rød, gjerne en eldre Burgunder - Bourgogne Pinot Noir 1996
Kalvekjøtt Kraftig eldre fyldig rød, kanskje en spansk - Montecillo Grand Reserva
Svinekjøtt Rød og lett eller fyldig og hvit - rød: Melini Chianti - hvit fra Australia: Amfora Crux Australis Pedro Ximenez Crouchen
Oksekjøtt Generelt store kraftige røde, gjerne fra Bourgogne - Bourgogne Pinot Noir 1996
Iskrem Madeira
Oster Alt avhengig av osten, både hvite og røde, kanskje en portvin?
Nøtter Sherry eller portvin
Frukt Sherry, gjerne søt

Adresser

Tre Styremedlemmer og to medlemmer

Egenkonsumerte

Konkluderinger av egenkonsumerte vin

Siden vinmøter og årsmøter ikke lenger faller naturlig, ønskes det allikevel en mulighet for å få konkludert privat-konsumerte viner inn i klubben



· Ingeirs viner

· Jankes viner

· Johns viner

· Leif Åges viner

· Petters viner

Korrespondanse

Den skriftelige korrespondanse som har vært i klubben

Diverse søknader, vurderinger, invitasjoner og opptak i klubben fra de tidligest årene


Søknad om opptak fra Slettemoen 11/3 1986

Invitasjon til vinmøte Slettemoen 20/3 1986

Invitasjon Erik Hagen 3/4 1986

Invitasjon Terje Petersen 3/4 1986

Svar på søknad fra Slettemoen 4/4 1986

Svar fra Terje Petersen 7/4 1986

Svar på muntlig invitasjon til Heidi Strandvik 2/9 1987

Svar på muntlig invitasjon til Signy Berge 2/9 1987

Vinbrev fra Sundt 5. januar 1990


Reglement

Klubbens vedtatte reglement om tilstand, avgift, møter, oppførsel, innkjøp, valg, opptak, årsmøter, planlegging, gjester, antrekk og bedømming

Diverse søknader, vurderinger, invitasjoner og opptak i klubben fra klubbens tidligste år


Regnskap

Klubbens vedtatte regnskap da dette var vedtatt i klubben



Norske vinimportører

Det har falt fra en del importører opp i gjennom årene, siden det ble lempet på restiksjonene for import av alkohol 1. juli 2009

Da du tidligere måtte søke om å importere vin til privat forbruk, der man til nød fikk tillatelse ved spesielle behov og at saksbehandler hadde stått opp med det riktige benet, ble det fra 1. juli 2009 fritt fram. Fyll opp bilen ved utenlandsturen eller klikk villt på antallet i nettbestillingen - for det er ingen begrensninger på mengde. Men myndighetene ser deg, og du må komme opp med en forklaring på hvorfor du skal ha 20 kasser med årets Chablis. Blir mengden rimelig stor må du beviset at det er til privat forbruk (jubileer, bryllup, 40 års-lag, eller for å fylle opp vinkjelleren). Du må huske på at transporten og norske avgifter (emballasjeavgift, matproduksjonsavgift, moms og fortollingsgebyr) vil tynge like mye som om du gikk på polet for å få tak i dette. Som det står:

"Lovendringen innebærer ingen økt tilgjengelighet til rimelig alkoholholdig drikk. For folk flest vil det nok som hovedregel være enklere og billigere å kjøpe alkoholholdig drikk fra Vinmonopolet da fraktomkostninger og norske avgifter må betales for privat innførte alkoholholdige drikker".


To typer import

1. Den importen du tar med fra utenlandsturen utover kvoten blir forenklet fortolling; inntil 27 ltr vin og 4 ltr sprit - derfra og oppover blir det full fortolling.
2. Bestilling på nett med full fortolling. Her havner godsakene på toll-lageret, og det er toll-lageret som har ansvaret for fortollingen.

http://www.vinarius.no
http://www.vectura.no
http://www.cuveco.no
http://www.arcus.no
http://www.worldwines.no
http://www.eurowine.no
http://www.nafstad-as.no
http://www.vsnorway.no
http://www.vsd.no
J.A. Wine and Dine AS


Tre'S les amis de raisin, etablert 19. februar 1986